Bergen Domkirke

Bergen Domkirke med den gamle Latinskolen i bakgrunnen
Bergen Cathedral with The Grammar School in the background

See below for complete english description

Bergen Domkirke

Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665.

I 1665 ble den hollandske Ost-India-flåten forfulgt av en britisk flotilje. 50 Hollandske skip ble forfulgt inn i Vågen av 30 Britiske. Holland var på denne tiden Europas ledende handelsstat. Landet hadde en samlet handelsflåte på 10 000 skip, som i løpet av 1600-tallet seilte til alle verdens utposter. Hollenderne på Vågen førte en dyrbar last, kanskje til en verdi av 600 tønner gull. Kommandanten på Bergenhus festning, uvitende om hvilken side han skulle velge i denne striden, tok hollenderne i forsvar og åpnet ild mot de britiske kaperne. Denne dramatiske episoden resulterte blant annet i kanonkulen som fremdeles sitter i Domkirkens tårnvegg til venstre over kirkedøren

Opprinnelig var Kristkirken på Holmen domkirke i Bergen. Dagens domkirke var en liten soknekirke, helliget St. Olav. Vi vet lite om Olavskirken fra denne perioden, annet enn det som er nedskrevet i Sverresagaen: Kong Sverre og hans menn søkte tilflukt der da de ble angrepet i 1181.

Olavskirken ble overdratt til Fransiskanerordenen i første halvdel av 1200-tallet. I Norge ble fransiskanermunker gjerne kalt ”barfotbrødre” eller ”mindrebrødre”. Disse munkene ønsket å tilbe Jesus slik Frans av Assisi gjorde det; ved å gi avkall på alt personlig jordegods. Kirken deres bar preg av nøkternhet, den var énskipet og lite utsmykket. Som fransiskanerkirke brant den to ganger, i 1248 og i 1270. Den andre gjenreisningen ble finansiert av Magnus Lagabøter. Kong Magnus skal etter sigende være gravlagt i kirkens kor, men levningene hans er ikke funnet.

Ved reformasjonen i 1536-37 ble Olavskirken domkirke i Bjørgvin stift. På den tiden var Kristkirken allerede revet. Etter reformasjonen ble Domkirken også den ene av byens to norske sognekirker. Den nye Domkirken ble utbedret og utvidet, og fikk sitt første orgel fra Bremen. Etter hver brann (1623, 1640 og 1702) har kirken blitt gjenreist større og flottere. Etter 1702-brannen fikk den nytt sideskip og sin karakteristiske tårnhjelm, i tillegg til et praktfullt orgel bygget av G. H. Glover fra Hannover.

Kirkegården som omkranset Domkirken, skal i følge Edvard Edvardsen ha blitt utvidet i år 1618 ”for Pestens skyld”. Edvardsen nevner også bispegården og bispegårdens hage, som skal ha vært særlig vakker og innholdsrik. Den hadde fiskepark, og alle slags urter og deilige trær, humle-hage, og frukttrær fra andre land, som fiken, vindrue, kastanje, koriander og laurbær, som ga avling under varme somre. Denne hagen har forsvunnet i tidens løp, blant annet skal Bergen Katedralskole være bygd på en del av bispegårdens hage.

Arkitektene Christie og Blix restaurerte Domkirken i 1880-83. Rokokkointeriøret ble fjernet, og kirken fikk sin nåværende innredning. Det ble bygget nytt sideskip med fire slanke, gotiske søyler. Kirken fikk også nytt alter i kleberstein.

Kirkens orgel har siden blitt byttet ut to ganger. I dag kan vi lytte til et 61 stemmers orgel, bygget av Rieger Orgelbau i Østerrike. Sang og musikk er en sentral del av kirkens virksomhet, med Bergen Domkantori og guttekoret Olavskoret som sentrale utøvere.

Domkirken hadde tårnvakt i kirketårnet fram til 1903, som i første rekke skulle holde utkikk etter tilløp til brann. Tårnvakten hadde tilhold i Domkirken fra 1624, og i 1646 kom det klare forordinger som gjorde Domkirken, Nykirken og Korskirken sentrale i byens brannvern: Kirketårnene skulle brukes til å oppbevare brannslukningsutstyr: 2 kar, 40 lærbøtter, 3 lange stiger, 3 brannhaker, 6 økser, 5 håndsprøyter og 12-16 liner med jernkrok i enden. I 1903 var nok denne utstyrslisten endret i forhold til Domkirken. Brannvakten i kirketårnet fikk ny arbeidsplass på Fredriksberg.

Den gamle latinskolen

Bergen Katedralskole burde egentlig vært avmerket på flere forskjellige steder i bergenskartet. Sør for Domkirken, nord for Domkirken, og på Holmen, i tilknytning til kirkesenteret der. På Holmen lå det et kloster, to kristkirker, to apostelkirker og en bispegård. I dette lærde og religiøse senteret, som også huset den politiske makten, oppsto Latinskolen, eller Bergen Katedralskole, som var Bergens første skole. Den lever fremdeles i beste velgående. Skolevirksomheten er flyttet til sørsiden av Domkirken, og i den gamle Latinskole holder Bergen Skolemuseum til.

Latinskolen, eller Katedralskolen, har hatt mange berømte elever og lærere. En som tok et krafttak for Latinskolen het Gjeble Pederssøn. Han var gammel Latinskolegutt og byens første protestantiske biskop.

Da Gjeble Pederssøn kom til Bergen som gutt, gikk han på Katedralskolen på Holmen. Gjeble Pederssøn var dyktig nok til å få stipend, og reiste for å studere teologi i Nederland. Gjeble levde i en tid med alvorlige politiske og religiøse omveltninger. I 1536, da kirken ble reformert, opplevde han at prester og biskoper ble henrettet, kirker ble revet og at geistligheten mistet makten sin. Domkirken på Holmen ble revet, Munkeliv kloster ble brent, og Nicolaikirken gikk sannsynligvis med i det samme dragsuget.

Etter reformasjonen ble Gjeble Pederssøn utnevnt til biskop i Bergen, og han fikk gjenreist Latinskolen ved den nye Domkirken. Absalon Pederssøn Beyer skrev om sin fosterfar at:

”Han lot strax bygge en liten skole på domkirkegården, som var den første etter reformationen, og beskikkede dertil en fin, hæderlig og gudfryktig mand, hr. Erik Loss til skolemester, hvilken han formanede for alting flitteligen at skulle undervise ungdommen udi den lille Lutheri kathekismus”.

Elevene ved Latinskolen fikk undervisning i fag som var relevante i forhold til prestegjerningen. De skulle kunne lese bibelen i de klassiske språkene latin og gresk, de skulle kunne synge, de måtte kunne tidfeste ulike årlige begivenheter – derfor fikk de også undervisning i astrologi. Andre fag var aritmetikk, retorikk og logikk.

Gjeble Pederssøn underviste selv for elevene ”årle hver morgen udi skolen”, ifølge Absalon Pederssøn Beyer. Og han forteller videre om forsterfarens skoleengasjement: ”Der Gjeble formerkede at diciplene toge til, så at den lille skole var altfor snæver til skolestue, lod han føre den store konventstue af bispegården (Det gamle gråbrødrekloster) og sætte den på kirkegården som en skole. […] Men der han siden fornam at den gamle skole endelig stod til nedfalds, lod han betinge tømmer til en ny skole og den lod bygge i 1554 med stor bekostning og flid og kjøbte dertil en stor kakelomn av jærn, som siden lenge forble udi skolen.”

Ludvig Holberg var elev ved Latinskolen. På hans tid var det ingen spøk å være skolegutt. Lærerne, som ble kalt hørere, sin oppfatning av pedagogiske hjelpemidler, var at de stort sett besto av ris og ferle. Ferlen var en flat klubbe av tre med innlagt bly eller jern. Når en gutt skulle straffes for en synd, fikk han gjerne fire slag med ferlen i håndflaten.

Da Ludvig Holberg var elev ved skolen, satt guttene i de fire nederste klassene, lektiene, sammen i et stort rom. Den øverste klassen, mesterlektien, hadde et eget klasserom hvor rektor selv foresto undervisningen. Rektoren bodde sammen med familien og tjenestefolket sitt i rektorleiligheten - rommene ut mot gaten.

I 1840 sto en ny skolebygning ferdig på den andre siden av Domkirken. Den gamle latinskolen var blitt for trang for de mange elevene som skulle ha videre utdanning. Siden har det gamle huset blitt nyttet til ulike formål – gamlehjem, barnehage og uteseksjon. Nå er Latinskolen igjen i bruk i skoleøyemed – Bergen Skolemuseum har åpnet for publikum i de ærverdige lokalene.

ENGLISH

BERGEN CATHEDRAL

The Cathedral of Bergen in has existed nearly 900 years. The church was dedicated to the Norwegian saint Olav around 1150. Since then it has burnt five times and was even hit by a cannonball in 1665. The cannonball is still firmly stuck in the church tower just left above the door to remind us of a time with battles in the bay.

The Cathedral was originally named St Olav’s Church, and was a small parish church. The town’s cathedral in the Middle Ages was Kristkirken, the Church of Christ, which was found at Holmen, near Håkon’s Hall. We don’t know much about the early years of the church apart from sources saying that the infamous King Sverre took refuge in the church during a battle in 1181.

St Olav’s Church was conveyed to the Fransiscan order sometime in the first half of the 13th century. Fransiscan monks aimed at worshipping Jesus in the same manner as did St Frances of Assisi; through renunciation of earthly goods. Their church was plain, with only one nave and few ornaments. The church burnt twice during the Fransiscan period, both in 1248 and in 1270. King Magnus Håkonsson had the church rebuilt in 1270. Magnus was allegedly buried in the church choir, but the king’s remains have never been located.

The church was part of a Fransiscan convent also offering schooling, where King Magnus the Lawmender is said to have received education in the convent school.

After the Reformation in 1537 St Olav’s Church became Cathedral of Bergen. The Church of Christ on Holmen had already been torn down. The new Cathedral was improved and extended, and even got its first organ from Bremen. After each big fire in Bergen, the Cathedral has been rebuilt, improved and extended.

The churchyard surrounding the Cathedral was according to Edvard Edvardsen extended in 1618 “due to the plague”. In his book about Bergen written in the second half of the 17th century, he also mentions the Bishop’s house and its large garden, which was supposed to have been particularly rich and beautiful. It contained fish ponds and all kinds of herbs, a hop garden and wonderful trees. Even fruit trees from abroad were cultivated in the garden, such as figs, vine, chestnut, coriander and laurel. During warm summers these trees carried fruit. The garden has since disappeared.

Johan Nordahl Brun was bishop in Bergen from 1804 to 1816. First as a priest in Korskirken and later as bishop, he was famous for being a great orator. Listeners would shiver and get goose pimples listening to him in church. He was also a wonderful poet, having written some our most beautiful hymns, and not least the “national song of Bergen” – Sang til Bergen. Brun was even known as an enthusiastic nationalist, wanting to rid Norway of its foreign ruler – Denmark.

Another well-known bishop in Bergen in the middle of the 19th century was Jacob Neuman. He was greatly concerned with the street beggars, who he often found pushy and impertinent. During church confirmations the beggars would gather outside the churches, waiting for the congregations to come out. They would then demand hand-outs, and if they were denied they would growl and swear.

The Cathedral’s tower was used by watchmen from 1624 till 1903. The watchmen, who were lookouts for fire, undertook a very important task. Bergen Cathedral, and two other churches, Nykirken – the New Church, and Korskirken – the Church of the Cross – housed watchmen in the towers on a regular basis. They also kept fire extinguishing equipment, such as leather buckets, axes, ladders and ropes.

THE GRAMMAR SCHOOL

The Grammar School has had different locations over time – but always in connection with the Cathedral of Bergen. It began as a clerical school, but is today a modern gymnasium.

In the Middle Ages there was a convent at Holmen which consisted of two churches of Christ, two churches of the Apostles and a bishop’s residence. In this centre of religion and learning, which also was the centre of political power, the first school in Bergen was created; the Cathedral School.

The Cathedral School was originally a school for ecclesiastical training, preparing the boys for further theological education at the universities of Europe. Mastering the classical languages was essential for these studies, and the focus on the Latin and Greek languages eventually gave the school its other name – the Grammar School.

The students at the Grammar School were taught subjects relevant to priesthood. The curriculum was probably established in the 12th century. They were expected to be able to read the Bible in the classical languages Latin and Greek, they learned to sing, and in order to be able to time the holidays and yearly events they were taught astrology. Other subjects were arithmetics, rhetorics and logics. Gjeble Pederssøn participated in the teaching and held classes every morning.

The school has had many well-known students and teachers. One of the school’s students was Gjeble Pederssøn, who later became Bergen’s first protestant bishop. His work was vital for the school’s existence. Gjeble Pederssøn came to Bergen as a young boy and in due time he attended school at Holmen. He was clever and managed to obtain a scholarship to study theology in Holland. Gjeble lived in unstable political and religious times. During the time of the Reformation, he saw priests and bishops executed, churches torn down and the clergy lose its power. The medieval church centre at Holmen as well as the Nicolay Church were torn down and Munkeliv Monastery at Nordnes was burned. After the Reformation in 1537, Gjeble Pederssøn was appointed Bishop of Bergen. He relocated the Grammar School to the new cathedral’s grounds and asked the school’s new headmaster and to teach the boys Luther’s Catechism.

Ludvig Holberg, the well-known professor, author and playwright from Bergen and Copenhagen, attended the Grammar School as a boy in the years 1697 – 1702. When he was a schoolboy the most commonly used educational tools were different forms of spanking. The spanking devise “ferlen” was a flat wooden club with lead or iron inserted. This instrument was frequently used by the teachers to punish the boys for disobedience, forgetfulness or poor school performances. Usually they were stricken four times on the flat of the hand.

In Ludvig Holberg’s time, the boys in the four youngest classes at school sat together in a large room. The oldest class had its own classroom in which the headmaster himself taught the students. The headmaster lived with his family and servants in an apartment in the school building. Holberg’s school building burnt in 1702, and Holberg was sent to Copenhagen for theological studies.

A new school was erected on the ruins of the former, and this building was in use until 1840 when a new school was raised south of the Cathedral. The old Grammar School had become too small for the increasing number of boys who wanted this education. The Cathedral School is still very much alive today, as a gymnasium or high school. Since 1840, the old house has been used for different purposes, and today it is a modern museum of education.

Kilde: HISTOS