Svaneapoteket i Bergen

The swan above the door

ENGLISH

Svaneapoteket in Bergen is in Strandgaten. It's probably the oldest company in the country, and also the first pharmacy in Norway, and has had a continuity of their business since 1595. It took the name Svaneapoteket (Swan Pharmacy) in 1705 when Bergen got its second pharmacy. The pharmacy has most likely been in Strandgaten all the time. Strandgaten used to be the main street in Bergen, this side of Bergen was not available for the Hanseatics to run their businesses. They were "thrown" out of the area after the fire in 1561 by Erik Rosenkrantz. The backbuilding of Svaneapoteket was a stone basement which survived until after the big fire in 1916, the door you can see inside the pharmacy is from this basement.

The shops in the 1600's was very primitive, they were in basement, shacks or rooms that really was a part of their private houses. The pharmacy was the first real shop and would become a model for all other shops to follow. The pharmacy had counters, scales and shelves and was at the same time a kind of cafe where you could get served cakes and drinks. It was normal for pharmacies to have an allowance to serve port and wine along with their normal business.

From the inside before the fire.

The new pharmacy opened in 1921 and the laboratory was one of the most modern in Europe at that time. It was still in use and with some of the original equipment until a big refurbishment took place in 1993.

From the inside

The big fire in 1916 ruined most of the centre of Bergen and in one night the town lost most buildings dating back to the middle ages. One of the nicest buildings lost was that of Svaneapoteket. The main entrance was enclosed by a massive portal with a white swan made of wood on the top. The new building was the first to be build in this area after the fire. The building has many of motives of old Bergen architecture, and some parts is based on motives from the old building. The portal is a replicate of the old, and the swan on top is made out of metal left behind after the fire in 1916. Svaneapoteket is very representative for the first architecture that was used after the fire, but bad economy and the ongoing war in Europe made sure that it took many years before the centre of town was finished.

Sketch from 1848; The new pharmacy after the fire. Building completed i 1916.

NORSK:

Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten. Det er antakelig landets eldste bedrift, og dermed Norges eldste apotek, da det har været i kontinuerlig drift siden 1595 da apoteket fikk bevilling til drift av Kong Christian IV og har sin forløper i det første apoteket som ble åpnet i 1588. I 1705, da Bergen fikk sitt andre apotek, fikk apoteket navnet Svaneapoteket. Det nye ble kalt Løveapoteket i Bergen.

Fra rundt 1920, etter gjennoppbyggingen etter brannen.

Bygningen slik den fremstår i dag.

Apoteket har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten. Strandgaten var byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel. De ble «kastet ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561.

På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.

Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen. Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rhinskvin sammen med bevillingen til å drive apotek.

I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Georg Andreas Bull tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde inskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannene både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.

Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil typisk for bergensk trearkitektur fra 1700-tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.

Brannen i 1916 hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.

Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for den store reguleringskonkurransen. Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøe som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiv fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.

Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist. Bygningen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur og endte opp med funksjonalisme.

Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge. Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apoteklokalet svanen er tilstede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr. 6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.

Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord-Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993. Det hadde fliser både på veggene og gulvet. I dag er veggflisene bevart i de rommene som er blitt spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette var maskinrommet hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formål blant annet tablettproduksjon.

Apoteket hadde en egen avdeling for “dispensering”, eller oppfylling, av medikamenter i 2. etg. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.

Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen bransjen var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på. Nytt var blant annet selvvalg og direktereseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsker fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som en viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt. De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem istand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apotekbransjen, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med ny kunnskap og være fremtidsrettet.

Svaneapoteket har ved utformingen av sitt nye publikumslokale tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet er bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kan et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet var, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen er òg beholdt, supplert med ny. Lokalet har derfor ennå det gamle, erværdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.