Norsk: Utsikten ved Vøringsfossen gir en enestående naturopplevelse der det brede, flate viddeplatået sammen med Vøringsfossen kaster seg 182 meter ned i den smale, bratte og trange vestlandsdalen Måbødalen. Men, hvorfor er det en så stor foss her? Vøringsfossen hører til blant de aller mest kjente og høyeste fossene i Norge. Hver sommersesong stopper mangfoldige tusener turister ved Fossli for å ta den nærmere i øyesyn. Det er en stor parkeringsplass ved fossen. Langs kanten ut mot Måbødalen går det fin sti, sikret med gjerde på de mest utsatte stedene.Vøringsfossen er regulert med Sima Kraftverk. Den imponerende demningen som er knyttet til kraftverket kan ses øst for riksveien lengre oppe i Simadalen. I sommersesongen blir elven Bjoreio som danner fossen, åpnet med et minimum av 12 m3/s "for turistene”.Men på andre tider av året kan fossen være et trist syn med så vidt noe vannføring dersom man er uheldig.

English: The view from Vøringsfossen gives a remarkable nature experience where the wide and flat mountain plateau together with Vøringsfossen are thrown down 182 meter to the steep and narrow valley of Måbødalen. But, why is it such a big waterfall here? Vøringsfossen is one of the most famous Norwegian waterfalls.
Every summer, thousands of tourists stops at Fossli to look at it. It is a big parking place at the waterfall. Along the edge down to Måbødalen is it a good path, secured with fence at the most exposed places.

Sima Power Station regulate Vøringsfossen. The impressive dam that is a part of the Power Station can be seen east of the road further up in the Sima valley. During summer is the river “Bjoreio” that make the waterfall, opened up with alt least 12 m3/s “for the tourists”. At other times of the year, it can be a sad sight with hardly any water if you are unlucky

Norsk: Hardangervidda er en del av et stort platå som er dannet for mer enn 850 millioner år siden, i prekambrisk tid. De dominerende bergartene er granitt og gneis, -urfjell fra jordens indre. I tillegg er det en god del fyllitt som er dannet på en annen måte, og som er rester etter den Caledonske fjellkjeden som du finner mer informasjon om her. Det er en omformet leirskifer, som er mykere enn granitten og gneisen. Fylitten er yngre enn gneisen og granitten med sine 600 – 400 millioner år, og var avsatt over grunnfjellet. Etter hvert har naturen ved hjelp av vann og is erodert bort den mykere fyllitten, og vi har fått daler og fjell. Dette ser vi godt i Måbødalen og mange andre steder på Hardangervidden. Landskapet slik vi ser det ved Vøringsfossen og ned Måbødalen er dannet i løpet av de siste 1 million årene, og de fleste sporene stammer fra den siste istiden som var for ca 10.000 år siden. Isbreen har gravd seg ned i skifersteinen av fyllitt, elv og vann under brearmen som strakk seg ned Måbødalen har skjært dype spor i berget, og dratt med seg jord og stein som nå danner morenemassen nedover dalen mot Eidfjord. Når isbreen beveger seg fremover er det i ytterkantene av breen det er størst erosjon, og da vil det være de bergartene som er svakest som blir slitt bort først. Måbødalen ble skapt av en av de ytterste brearmene av den gigantiske isbreen, og har skurt og gravd seg ned i skiferen.

Der Vøringsfossen kaster seg ut i Måbødalen er det dannet en bratt vegg som kalles en dalende. Dalprofilen i iseroderte daler er ofte slik at slakere strekninger veksler med bratte partier. Profilen er formet som trappetrinn. Slik som ved Vøringsfossen er det dannet et høyt trinn. Da kalles det en dalende. Over Vøringsfossen er Simadalen bred og grunn. Nedenfor dalenden er Måbødalen trang og dyp etter isbreen og elvens erodering. Dalender finner vi særlig innenfor fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge. I dag skjærer elver seg ned i daltrinnene og dalendene og danner fosser. Vøringsfossen er en typisk dalendefoss.

Etter isbreen har trukket seg helt tilbake er det nå elven Bjoreio som står for erosjonen. Elven graver seg videre nedover i Måbødalen, og Vøringsfossen trekker dalen lengre bakover i berget.

English: The plateau of Hardangervidda is made for more then 850 million year ago, during the Precambrian time. The dominating rock is granite and gneiss, and a good portion of phyllite that’s made in an other time, and in an other way by the Caledonian mountain massif. You can find more information about this here. The phylite is a metamorphic rock (shale), which is much softer then the gneiss and granite. The phyllite is younger then the granite and gneiss with its 600-400 million year, and where folded over the Precambrian rocks. During the time, water and glaciers has eroded the softer phyllite, and has made valleys and mountains. You can see this clearly from the viewpoint at Vøringsfossen, and down against the Måbødalen valley.

The landscape as we can see it here today is made mostly during the last 1 million years. And most of the traces we can see today are form the last Ice Age 10.000 years ago. The glacier has dug its way down in the shale made of phylite. River and water underneath the glacier that ran down the Måbødalen valley have made deep traces in the rocks, dug further down in the rocks, and dragged soil and stones with it and made the moraines down the valley against the village of Eidfjord

When the glacier move forward, is it the edges of it that move fastest, and cause the most of the erosion. The softest rocks will be eroded first. Måbødalen valley is made of one of the outermost glacier arms, and has dug straight down by the waterfall and further out in the Måbødalen valley

Where Vøringsfossen waterfall throws itself out over Måbødalen is it made a steep wall called a “Valley end”. The profile of valleys in glacier eroded valleys is often shaped like steps, with long almost flat parts, combined with steep parts. At Vøringsfossen has the glacier made a step like this. A “Valley end”.

After the glacier has withdrawn is it now the river that takes care of the erosion. The river eats its way down in the valley, and the waterfall withdraws the valley further back in the rock.